Læreren og folkeopplyseren på Hidra i Norge, Hans Eriksson, skrev kjærlighetsfulle dikt, ofte med humor. De oppsto gjennom en kristen tro, et nært forhold til naturen, i et lite samfunn ytterst mot havet. Diktene omfatter de første 50 dramatiske årene av 1900-tallet og forteller hvordan han opplevde to verdenskriger. Årstidenes skiftninger i naturen og de store høytidene er også tema i samlingen. Hyllest og oppfodringer i folkeopplysningens ånd, sammen med moralsk oppdragelse. Hans Eriksson skriver i sin diktsamling RIMFALL: RIMET blei tidleg mi uttrykks-form for det eg hyste av syner og tanker og kjensler. Eg trur ikkje det har vore andre ambisjoner som har dreve meg enn trangen til å syngja mi visa. Torhild Larsen Nygård har tonesatt åtte av diktene til sin oldefar: Håpet er at melodiene kan gjøre diktene lettere tilgjengelige for andre, at sangene kan gi rom til klagerop, håp, tro og tidløs undring også i denne nye-tider-bolk.